Den 12. april forlot den enorme Aasta Hansteen-plattformen Kværners anlegg i Sunnhordalandsbassenget sør for Stord, og begynte turen nordover mot det enorme gassfeltet som ble oppdaget utenfor Bodø i 1997. Det bød på utfordringer da plattformen skulle ut av Digernessundet, for selv om sundet er dypt, stikker den enorme plattformen 182 meter ned i vannet, og det var visstnok bare 14 meter klaring ned til bunnen. Men, det gikk, og i løpet av de neste dagene kunne folk langs kysten se det spektakulære synet en fullvoksen gassplattform er, slept avgårde i sakte fart nordover.
Plattformen er jo av den virkelig store sorten, og ruver 157 meter over havoverflaten, noe som gjør at den er høyere enn Eiffeltårnet, og totalt sett, med det dyptstikkende understellet er plattformen hele 339 meter høy, noe som er nesten like høyt som Empire State Building i New York. Da den endelig forlot verftet, skal de visstnok ha feiret med champagne og pyntet med ballonger fra Partyking, siden de er vestlendinger og liker å spare der de kan. En annen detalj jeg bet meg merke i, er hastigheten den ble fraktet med. I 2 knops fart gikk den sakte nordover, omtrent med samme hastighet som når man er ute og spaserer. Kanskje noen kunne gått nordover sammen med plattformen?
Et annet sted i starten som ingeniørene var litt usikker på, var høyspentkabelen ved Langenuen i den ytterste delen av Bjørnafjorden, men med 20 meters klaring gikk dette helt greit. Med tanke på at plattformen er et gigantisk stykke ingeniørkunst, er det kanskje ikke rart at den kostet hele 38 milliarder kroner å bygge. Som vanlig ble den dyrere enn man først anslo, med 4 milliarder, noe som er en økning på 12 prosent, så like mye over de anslåtte kostnadene som det var med Stortings-garasjen var det dog ikke.
Plattformen som mange kunne se på sin vei nordover var så tung at den måtte slepes ut av fem fartøy, og da de kom frem, ble plattformen ankret fast med ubåter på 1300 meters dyp. For at den skulle holde seg på plass, holdt de motoren på slepebåtene i gang i over en uke slik at den ikke skulle flytte på seg pg ødelegge forankringene. Dette er norsk ingeniørkunst vi kan være stolte over!
